Min første yogatime

Så var dagen her – endelig min første yogatime.

Jeg skulle begynne på Yoga! Bagen var pakket, de nye klærne tatt på, yogamatten på ryggen, ruslet jeg ut i regnværet for å ta bussen til byen.

Bussen i seg selv- for meg, er en skremmende ting. Tett med mennesker, lukter og ikke minst- utenfor min kontroll. Jeg har bestandig kjørt bil, men etter en rideulykke jeg hadde, så mistet jeg lappen for en periode. Dermed måtte det bli buss til min aller første yogatime.

Jeg kom meg vel frem dit jeg skulle, og ruslet videre opp til studioet.

Alt var så rent og pent- alle var så hyggelige. Stikk motsatt av et treningssenter, der det lukter vondt, de fleste er sure eller veldig opphengt i det de driver med, og enser deg bare et stygt blikk når du kommer inn i rommet.

Dette var annerledes. Jeg følte meg vel med en gang jeg kom inn, og jeg var ikke den eneste som ikke hadde gjort dette før. Vi alle smilte litt skjevt til hverandre, gledet oss og var spent på hva denne timen med yoga ville bringe.

Så satte vi i gang. Vi satt på matter rundt om i rommet, det var stille og rolig med unntak av yogalæreren som forklarte rolig hvordan vi skulle sitte, holde hendene og puste. Pustingen var litt vanskelig syntes jeg, men jeg merket at når jeg pustet ordentlig, så fikk jeg til diverse andre ting, bedre enn hvis jeg pustet feil.

Vi strakk, bøyde og tøyde på disse mattene våre, ting jeg sikkert aldri har strukket ut før, det var så deilig! Jeg sliter med korsryggen til vanlig, men etter en øvelse vi gjorde, kjente jeg det pulserte bak der. GodVond pulsering- og plutselig ga det seg og jeg ble helt slapp i ryggen der jeg lå. Det var en helt utrolig følelse, å kjenne noe som har plaget meg så lenge, plutselig løsne på en måte og få hvile. Helt nydelig er den beskrivelsen jeg kan gi på dette. Dette vil jeg ha mer av.

At en så simpel ting som å puste riktig og holde kroppen på en spesiell måte kunne få meg til å slappe av bak der i ryggen, hadde jeg aldri trodd. Det er noe jeg har slitt med hele livet, alltid holdt meg oppe og vært beredt og fluktklar. Plutselig slappet den delen av meg av. Og det beste av alt, var at jeg likte den følelsen det ga meg.

Slutten på timen skulle vi ligge på mattene å meditere, tenke og fokusere på pusten. Dette ble kalt Savasana. Røkelse ble tent og vi skulle ligge på ryggen med armer og ben litt ut fra kroppen, og lukke øynene.

Yogalæreren sa noen ord høyt og ba oss om å gjenta dem for oss selv mentalt. Kroppen skulle slappe helt av. Tærne, leggene, knærne og helt opp til hodet. Jeg er ikke veldig glad i å fokusere på min egen kropp, så dette ble veldig vanskelig for meg. Da fokuserte jeg heller på å få til pusteteknikken vi hadde lært og skyve uvelkomne tanker vekk, og heller tenke at dette gjør jeg for meg- noe som er veldig lenge siden jeg har gjort. Jeg er veldig flink til å føye meg etter hva alle andre vil og skal, men dette har jeg bestemt meg for at kun er for meg.

Vi ble fortalt at bedre søvn er en bivirkning for mange, og at mange av oss kommer til å være mer støle enn vi var, før vi kom på timen. Dette var jeg veldig spent på. Selve øvelsene vi gjorde var ikke så tunge i seg selv, men jeg brukte muskler jeg ikke trodde fantes i kroppen min.

Etter timen så ruslet jeg tilbake til busstasjonen for å ta bussen hjem. Den følelsen jeg hadde når jeg gikk, var en uvanlig rolig følelse. Jeg la merke til ting rundt meg som jeg ikke vanligvis hadde lagt merke til, som at fontenen på torget stod å sprutet, trærne var mørke, lyse, flerfarget og gjennomsiktige av lyset gatelyktene gav, og det var ikke et menneske å se. Det regnet litt, men det brydde jeg meg ikke noe om. Før timen hadde jeg kjøpt en salat på Meny, som jeg hadde planer om å spise etter timen. I tillegg til at jeg la merke til flere ting rundt meg enn vanligvis, satte jeg meg ned på en benk og spiste salaten min. Dette er noe jeg aldri hadde funnet på å gjøre, hadde jeg ikke hatt denne gode, rolige følelsen. Jeg liker ikke å spise i offentlighet, i alle fall ikke alene på en benk! Dette var en rar, men samtidig god følelse, å kunne sitte der i stillheten å nyte salaten min.

Jeg kom meg vel på bussen, atter en gang og hjem, hvor jeg fortsatt hadde denne deilige rolige følelsen. Tenkte at jeg skulle se på en film før jeg la meg, for det pleier jeg å bli trøtt av. Vanligvis tar jeg en søvnfremkallende tablett, en mild en, som hjelper meg å falle i søvn. Jeg glemte denne tabletten helt og la meg på sofaen med filmen min.

Ti minutter senere, våknet jeg av at jeg mistet fjernkontrollen i bakken. Jeg hadde sovnet, i løpet av ti minutter! Så jeg gikk i senga og fortsatte denne deilige sovingen.

Jeg har hatt den beste natten på lenge. Jeg har ikke våknet, hatt mareritt eller andre ting som har vekket meg. Jeg har bare sovet. Og det uten sovetablett. Bare Yoga. Da stemte det yogalæreren sa med at bivirkningen med yoga er bedre søvn, i alle fall for meg. Det med stølhet stemte også på en prikk for min del. Jeg er støl steder jeg ikke trodde gikk an å bli støl, men det er ganske deilig. For da har jeg brukt kroppen min, på en annen måte enn hva jeg er vant med, en bedre måte, kjenner jeg nå.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no

Share This Story

Lifestyle, Yoga

You May Also Like