Det finnes ikke en presis definisjon av hva minimalisme er som alle kan enes om. Minimalisme trenger ikke å være begrensende med antall eiendeler vi eier. Minimalisme trenger ikke å være noe som begrenser deg i det hele tatt. Men minimalisme i sin ytterste forstand kan gi deg frihet.
Minimalisme kan være et verktøy som kan hjelpe deg med å finne frem til kjernen i livet, frihet. Frihet fra frykt. Frihet fra bekymringer. Frihet fra skyld. Frihet fra depresjon. Frihet fra forbrukerkulturen vi har bygget våre liv rundt. Reell frihet som gir deg tid til deg som er viktig for deg i livet.
Ved å ”luke” og ”rydde” bort det som er unødvendig. Fjerne det som ikke tilfører oss noe positivt i hverdagen. Ting som vi har bare fordi vi eier dem. Ting som tilfører oss negativitet, eller bare rett og slett krever unødvendig oppmerksomhet.
Vi trenger ikke tre redskapsboder i hagen til alt hageutstyret. Da har vi nok for mange hageredskaper og unødvendigheter vi kan klare oss uten. For ikke å snakke om vedlikehold av tre redskapsboder…
Det betyr ikke at det er noe iboende galt med å eie materielle eiendeler. Dagens problem synes å være den betydningen vi gir tingene våre. Vi har en tendens til å tingene våre for mye mening. Våre ønsker om å eie ”alle” tingene kan gå utover vår helse, våre relasjoner, vår personlige vekst og vårt ønske om å bidra med noe til samfunnet utover vårt eget evige forbruk.
Ønsker du å eie en bil eller et hus? Flott, gjør det! Ønsker du å stifte familie og ha en karriere? Hvis disse tingene er viktig for deg så er det er fantastisk. Minimalisme lar deg ta disse beslutningene mer bevisst, med mer mening.
Det du kanskje kan være ekstra bevisst på er når dine materielle eiendeler tar stadig mer av din oppmerksomhet, din tid. Og når du ser at boden og bodene blir fylt opp av ting du ikke bruker.
Kanskje er det en grunn til at det er så deilig å ligge på i et varmt sommergress og se opp på den blå himmelen.
Og kanskje er din tid som vaktmester og vedlikeholdsarbeider for alle de unødvendige tingene dine over…
Etterskrift
Vi bor på en liten gård. Og det krever ekstra utstyr sammenlignet med når vi bodde i en leilighet på Grünerløkka i Oslo. Det tilførte to boder til leiligheten og dette var oppbevaringsplass for det vi ikke brukte hver dag.
Her på gården har det gjennom 13 år hopet seg opp, selv om vi har kjørt våre lass til gjenvinningsstasjonen ved jevne mellomrom. Nå har vi, etter mange turer med store og små lass med ting som ikke virker lenger, ryddet store deler av låven, kjelleren og på loftet.
Ting er kastet. Ting er gitt bort. Ting er solgt.
De aller fleste ting vi har nå har en praktisk og eller estetisk funksjon.
Litt sentimentalitet er også en drivkraft for å ta vare på ting. Pianoet etter min bestefar, som var frisør og konsertpianist, skal gå i arv.
