Lumi Life

Mitt grunnkurs i yoga, yoga basic, hos Tønsberg Yoga er fullført

I helgen som var, var det drop in time med Daniel Rama. En internasjonal yogalærer fra Canada, en håndbalansespesialist som hadde timer og workshops her i Tønsberg. Jeg er så utrolig glad for at jeg meldte meg på timen på fredag og workshopen på søndag, selv om jeg var den eneste fra nybegynnerkurset der. Daniel var så jordnær og menneskelig, at det å være helt nybegynner på et sånt type kurs, gjorde absolutt ingenting! Det var mye jeg ikke fikk til, men det gjorde ikke noe. Han kom bort til meg og hjalp meg med det jeg fikk til, og han veiledet meg på hvordan jeg skulle få til det jeg ikke klarte.

Jeg har aldri sett en person med mer kroppskontroll en det Daniel har. Han gikk rundt å hjalp oss med posisjonene våre og veiledet oss godt igjennom timene. Jeg storkoste meg, det var den morsomste og mest innholdsrike helgen jeg har hatt på veldig lenge. Jeg gikk rundt med et stort glis hele helgen!

Nå har jeg gjennomført disse 8 timene på nybegynnerkurset på Tønsberg Yoga. 8 timer i seg selv er ikke mange gangene, men de har gjort så utrolig godt. Jeg praktiserer jo også hjemme, med det jeg har lært av asanas nesten hver dag, og jeg er så glad for at jeg ble introdusert for yoga. Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt i livet mitt. Hodet mitt har roet seg, jeg klarer å fokusere bedre og ikke minst så er det gøy! Jeg har flere gleder i hverdagen nå, som jeg tar med meg videre til neste dag, og neste dag der igjen.

Det var en tid hvor jeg ikke så, eller fant glede i noen ting, jeg var bare en passasjer i mitt eget liv. Jeg jobbet og jobbet, dagene gikk i ett, den ene dagen lik som den andre. Til slutt sa det stopp og jeg møtte en vegg. Kroppen verket, og energien var ikke til stede i det hele tatt. Jeg gikk på autopilot.

Jeg har gått mye i terapi de siste årene, kognitiv, metakognitiv og til diverse andre terapeuter, for veldig mye. Det har hjulpet- Ja, men jeg føler jeg først nå får brukt det jeg har lært, i hverdagen. Nå skjønner jeg hva alle har snakket om, at det blir bedre, jeg må bare gi det litt tid og være tålmodig. Jeg har skjønt det nå. Når jeg gjør yoga, stilner alle tanker i hodet og jeg er i ett med kroppen og sinnet. Jeg er ikke på autopilot når jeg gjør yoga. Det gir meg en så enorm ro. Så mye, at jeg begynte å gråte midt i en time når vi lå i savasana.

Jeg vet ikke hva det kom av, plutselig begynte jeg bare å gråte. Kanskje jeg kom til et sted i sinnet, hvor jeg kjente fullstendig ro for første gang, kanskje var det mange underliggende tanker som ulmet under overflaten. Kanskje jeg var på mitt mest sårbare. Jeg føler meg veldig sårbar når jeg ligger der på ryggen med lukkede øyne. Jeg ble ikke redd eller skremt av denne følelsen, heller undrende og måtte sette meg opp og åpne øynene. Det hele var veldig rart, men jeg er glad for at jeg opplevde det, hva det enn var.

Yoga er for alle. Det er ingen slike klikker, som man finner i andre miljøer, som for eksempel ridning, som jeg har drevet med siden jeg var liten jente. Der du omtrent ikke blir sett  på, eller snakket til- hvis du ikke har den dyreste hesten på stallen, den typen hest, det mest fancy utstyret, eller ikke praktiserer den eller den ridegrenen. Det er helt utrolig hvordan folk kan oppføre seg. Vi har jo en felles lidenskap- Hesten.

Derfor mener jeg at yoga er for alle. Du kommer inn i rommet, du er en del av det som skjer med en gang. Samme om du kommer inn, prøver å være stille, døra smeller igjen bak deg og alle snur seg. Dette skjedde selvfølgelig meg, men jeg fikk masse smilende ansikter, klem og en deilig kopp med te=) Vi har en felles lidenskap- Yoga.

Jeg går ikke lenger på autopilot og jeg er ikke lenger en passasjer i mitt eget liv. Jeg er tilstede i dagen, det som er nå, og kan bruke den slik som det var ment at jeg skulle gjøre, fra starten av. Ikke med uvisshet, mørke, og må-skal-burde, men med nytt lys, forventninger, ro og glede.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no

Min reise inn i yogaverdenen – fortsetter – time fem og seks

Nå har jeg hatt min 5 og 6 yogatime, og snart er jeg ferdig på nybegynnerkurset Yoga Basic. Disse 6 timene jeg har hatt har gjort så mye med meg både fysisk og psykisk, at jeg nesten ikke kan tro det selv. Jeg reiser med bussen som om jeg aldri skulle ha gjort annet, jeg prater med ukjente mennesker og jeg føler meg bra. Det er en følelse jeg ikke har hatt på mange, mange år.  Yogaen gir meg så mye. Når jeg står der i salen med alle disse menneskene så føler jeg meg vel, i motsetning til andre situasjoner hvor jeg fort blir ukomfortabel hvis det er mye folk rundt meg.

Kropp-skanningen i savasana som vi starter hver yogatime med, begynner jeg å få til. Jeg har aldri likt eller klart å ligge rett ut på gulvet, eller andre steder for den saks skyld, ihverfall ikke der det er andre mennesker og klare å slappe av. Denne sjette timen så la jeg meg ned med de andre før timen startet, der hvor jeg tidligere har valgt å sitte i lotusstilling, med bena i kors. Det tok litt tid før jeg klarte å slappe av, men etter litt titting opp i taket og litt overbevisning om at jeg kun måtte fokusere på pusten, så klarte jeg å ligge der. Det høres sikkert veldig lett ut, men for meg så var dette en skikkelig mestring.

Vi lærer nye asanas hver gang, og jobber mye med de asanasene vi allerede har lært. Nå som vi har gjort enkelte av øvelsene hver gang, føler jeg at jeg blir bedre og bedre på å utføre dem, både på i timen og hjemme på stuegulvet. Yoga har blitt en del av min hverdag og jeg nyter det fullt ut.

Jeg har to timer til på nybegynnerkurset, og så er det over på videregående kurs. Jeg har allerede skrevet meg opp og sikret meg en plass, og jeg gleder meg veldig til å starte på neste nivå.

Alt det vi har lært har jeg tatt med meg og praktisert hjemme. Jeg kan velge selv når jeg vil gjøre yoga, hvor lenge jeg vil gjøre det og hva jeg vil gjøre av asanas. Det er helt utrolig hvor rolig og deilig følelse det gir, å gå inn i kroppen, inn i sinnet, inn i øyeblikket og bare være Elin. Fysisk har jeg blitt bedre. Jeg har ingen smerter eller vondt noe sted på kroppen og jeg har blitt noe smidigere. Psyken min har gjort en totalforvandling fra innesluttet og redd, til en jente som har egne meninger og klarer og stå opp for det hun tror på. Tankesettet mitt har endret seg veldig. Tankene har levd sitt eget liv i mange år og jeg har hatt et veldig destruktivt tankemønster. Dette klarer jeg å kontrollere bedre nå som jeg kan kombinere og sette sammen sinnet og tankene. Gjøre dem til én. Gjøre dem til slik at Elin kommer tilbake som hun en gang var, for mange år siden.

Jeg kjenner virkelig på kroppen hvor godt yoga er for hele meg. Spisemønstret mitt har endret seg. Jeg har fått et mer normalisert forhold til mat, når jeg skal spise og hva kroppen min trenger. Dette har jeg jobbet mange år med. Humøret mitt har endret seg, søvnmønsteret mitt, og mitt syn på det som er rundt meg som får meg til å føle meg bra. Sovepillene er kastet og det er deilig å slippe å måtte ta denne for å sove. Jeg føler jeg er verdt noe igjen, at jeg er til nytte for noen og ikke minst så føler jeg at jeg er Elin, som lever. Og vi lever bare én gang- så vidt jeg vet.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no

Min reise inn i yogaverdenen – en ny start – time tre og fire

Jeg  har nå kommet halvveis i kurset jeg går på, på Tønsberg yoga. Disse fire ukene har vært en helt nydelig begynnelse på en ny reise i livet mitt.

Turen inn

Bussturen går bedre og bedre for hver gang, jeg har ordnet meg kjøre fra der jeg ikke kommer lenger, og jeg føler meg bra. Jeg gleder meg til jeg får lappen tilbake, ikke mange månedene igjen nå!

Som jeg har nevnt tidligere så hadde jeg en rideulykke med hesten min i våres. Jeg falt av med hodet først og traff såpass hardt at jeg fikk kramper i hjernen og kroppen, to hjerneblødninger og en punktert lunge. Hjerte/lungeredning måtte også utføres til ambulansehelikopteret kom til stedet. Jeg er glad jeg sitter her i dag og kan skrive om dette, og ikke minst uten skader og i live.

Etter ulykken har jeg satt mer pris på ting jeg har i livet, menneskene rundt meg og generelt at jeg har et liv å leve. Det har vært mange oppturer og nedturer, en skikkelig berg og dal bane, men etter at jeg startet med yoga har jeg lært å kontrollere tankene bedre, og legge merke til det som skjer rundt meg. Jeg jobber i LumiYoga, og det å komme hit hver dag, inn i denne rolige atmosfæren som er her, med hestene mine utenfor vinduet og en sjef som er helt vidunderlig, har gitt meg en ny start.

Yogatimen

På yogastudioet lærer vi nye øvelser hver gang, som vi går nøye igjennom sammen. Mer og mer kan jeg ta med meg hjem på stuegulvet med hunden ved siden av meg. Fortsatt har jeg denne herlige følelsen av velbehag etter timen. Vi har lært mange nye pusteøvelser som gjør at jeg kan kontrollere angsten min, ved å puste riktig og fokusere på den. Den hjelper meg i hverdagen når det blåser litt rundt meg. Når jeg kjenner at noe er på gang, fokuserer jeg på pusten, får satt ubrukelige tanker til side og klarer å slappe av. Dermed kan jeg lage meg en kopp med te og sitte å nyte denne.

De fysiske øvelsene som vi lærer, er ordentlig moro. Jeg kjenner at kroppen blir mer og mer fleksibel, og gamle vondter i rygg og nakke har gradvis forsvunnet. Det er helt utrolig. Det er nok fordi vi strekker og tøyer kroppene våre, gir den en pause på måter vi som mennesker har glemt i hverdagens kjas og mas. Det å kunne gi kroppen muligheten til å snakke med sinnet og gi ro er noe vi trenger. Yoga for meg er helt ubeskrivelig godt.

Veien over torget

Etter timen rusler jeg over torget, legger merke til fontenen og hvor pen den er, spiser salaten min, som har blitt en greie som jeg ser frem til. Fortsatt spiser jeg den på benken ved bussen, men nå sist tirsdag valgte jeg å spise den inne på bussterminalen. Der var det en del flere mennesker, men det gjorde ikke noe. Det regnet og var litt surt ute også, så da tenkte jeg at jeg heller ville spise den inne. Det er noe jeg aldri har gjort før. Menneskene som satt der inne å ventet på sine busser, brydde seg ikke om at jeg spiste, noe jeg har fått for meg at de gjør. Det var en deilig opplevelse.

Hjemme med mann og dyr

Bussen kom og jeg satte nesa mot Tjøme. Jeg kom meg trygt hjem og fikk tatt meg en etterlengtet dusj og kokt meg en kopp med te, som jeg koste meg med i sofakroken med hunden og våre 3 katter. Mannen min kom hjem fra jobb 1 time senere, lo litt av meg da jeg tydeligvis så ut som en zombie som burde gå å legge seg. Yoga har gitt utslag på sovingen min også gitt! Jeg er deilig trøtt hver kveld og ingen sovepille benyttet på 4 uker. Denne pillen har jeg måttet ta hver kveld for å sove, men etter at jeg har begynt med yoga, er dette første 4 ukene på 1 år jeg ikke har trengt denne pillen. Så fort hodet treffer puta- sovner jeg og sover godt igjennom hele natten.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no

Min nye reise – time nummer to

Da var det igjen klart for yogatime. Jeg kom meg vel på den store skumle bussen, men denne gangen følte jeg turen gikk bedre enn sist. Med musikk på ørene, kikket jeg ut av vinduet og var spent på hva denne yogatimen ville bringe.

Vel fremme på studioet i Tønsberg, satte jeg meg ned med de andre og ventet på yogalæreren. Med meditasjonsputen under baken og bena i kors, lukket jeg øynene og begynte å fokusere på pusten min, bare pusten. Det var så deilig og stille. Så kom yogalæreren inn og vi skulle legge oss ned på ryggen i savasana. Kroppsscanning var neste vi skulle gjøre. Dette syntes jeg fortsatt er ganske tøft- å fokusere på alle deler av kroppen og virkelig kjenne etter at man har en kropp.. Jeg kjente at jeg hoppet over et par deler. Jeg får det til når jeg får det til tenkte jeg.

Denne gangen skulle vi lære solhilsen, som er en sammensetning av flere asanas- som er yogaposisjoner. Vi ble vist hvordan vi skulle gjøre disse forskjellige posisjonene etter hverandre og så skulle vi prøve selv. Dette var gøy! Gøy og deilig på samme tid, jeg kjente at jeg ble både andpusten og litt svett siden vi gjorde dette ganske mange ganger etter hverandre.

Jeg fikk følelsen av at det var en liten treningsøkt, men ikke slik som jeg er vant med fra treningssentre eller andre steder. Ikke noe times joggetur eller løfting av tunge vekter, vi simpelthen kun løftet vår egen vekt, strakk, bøyde og tøyde. Alt dette sammensatt, ble til en deilig kombinasjon av trening og velbehag! Mange føler sikkert velbehag når de trener til vanlig, men jeg blir bare irritert og syntes ikke det er noe deilig i det hele tatt. Jeg går mye heller en lang tur med hunden, enn å dra på treningssenter. Det var derfor dette var så bra kombinasjon- at det ble trening, samtidig som det var deilig.

Så var det denne kroppsscanningen igjen. Vi skulle ligge på ryggen, med pledd på, lukke øynene, armer og ben litt fra hverandre- og puste. Fokusere. Slappe av i hver eneste del av kroppen. Jeg klarte tærne, knærne og legger, hoppet over en del og kom opp til skuldrene og armene. Der kjente jeg noe.. Armene føltes tunge som bly, at jeg ikke klarte å løfte dem selv om jeg hadde villet. De slappet helt av. Jeg måtte teste om jeg klarte å røre på fingrene, det klarte jeg selvfølgelig. De var jo ikke bly, men det å fokusere så hardt på kun en kroppsdel, gjorde at jeg havnet i en slags transe og slappet fullstendig av. Det varte ikke så lenge, men jeg tror jeg fikk den følelsen det var meningen at vi skulle ha. Litt rart, men også veldig spennende.

Timen var nå over for denne gang. Jeg føler meg bra og det hjelper at jeg kan ta øvelsene og følelsen det gir meg, med hjem.

Jeg ruslet ned fra studioet og over torget i byen atter en gang. Salaten var alt kjøpt inn som sist tirsdag, som jeg skulle nyte i stillheten etter timen. Denne gangen som sist la jeg også merke til fontenen, og lyset fra lyktene, men det var flere mennesker her, så jeg fikk ikke samme roen over meg.

Da jeg kom meg bort til bussholdeplassen, spiste jeg på salaten min og så plutselig at sommerrutene var ferdig og høstrutene satt inn, noe som vil si at bussen ikke kjørte helt ut til der jeg bor, så sent.. Krise! Salaten ble spist opp, men ikke med like mye nytelse, siden jeg nå begynte å stresse med hvordan jeg skulle komme meg helt hjem. Med stresse, så mener jeg at en slik ting som dette, gjør at jeg føler meg ubrukelig og helst ikke vil plage eller mase på andre med at jeg har surret med noe så enkelt som busstidene. Det kan fortære og være med meg i mange dager. Jeg overlevde bussturen ut til Tjøme, med litt overtaling fra eget hode.

Siden jeg visste at svigermor var ferdig på jobb klokka 22.00, tenkte jeg at jeg skulle prøve lykken og høre om hun kunne plukke meg opp etter jobb, slik at jeg kom meg trygt hjem til døren. Jeg hadde ikke lyst til å plage foreldrene mine så sent, siden svigermor allerede var ute og kjørte! Hvis hun ikke hadde plukket meg opp på veien så hadde jeg måttet ringe og vekke mine foreldre, eller gå i nesten en time for å komme meg hjem. Da hadde klokken blitt 23.30.. I mørket.. Flaks.

Alt i alt, har dette vært en bra og innholdsrik dag. Jeg har lært mye nytt og har fortsatt denne gode følelsen, selv om det ble litt krøll med bussen. Det hadde stresset opp noe vanvittig tidligere og jeg hadde båret dette med meg i dagevis, at jeg ikke hadde sjekket busstidene godt nok. Mest sannsynlig hadde jeg nok ikke tatt bussen igjen. Men ikke i dag- ikke nå, bestemte jeg meg for.

Denne uken som har gått, har jeg trent litt yoga hjemme på kveldstid og avsluttet med en deilig kopp med te. Sovepillen har jeg ikke tatt siden før min første time, så det er tydelig at denne livsstilen er akkurat det jeg trenger, både for hodet og for kroppen min.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no

Så var dagen her – endelig min første yogatime.

Jeg skulle begynne på Yoga! Bagen var pakket, de nye klærne tatt på, yogamatten på ryggen, ruslet jeg ut i regnværet for å ta bussen til byen.

Bussen i seg selv- for meg, er en skremmende ting. Tett med mennesker, lukter og ikke minst- utenfor min kontroll. Jeg har bestandig kjørt bil, men etter en rideulykke jeg hadde, så mistet jeg lappen for en periode. Dermed måtte det bli buss til min aller første yogatime.

Jeg kom meg vel frem dit jeg skulle, og ruslet videre opp til studioet.

Alt var så rent og pent- alle var så hyggelige. Stikk motsatt av et treningssenter, der det lukter vondt, de fleste er sure eller veldig opphengt i det de driver med, og enser deg bare et stygt blikk når du kommer inn i rommet.

Dette var annerledes. Jeg følte meg vel med en gang jeg kom inn, og jeg var ikke den eneste som ikke hadde gjort dette før. Vi alle smilte litt skjevt til hverandre, gledet oss og var spent på hva denne timen med yoga ville bringe.

Så satte vi i gang. Vi satt på matter rundt om i rommet, det var stille og rolig med unntak av yogalæreren som forklarte rolig hvordan vi skulle sitte, holde hendene og puste. Pustingen var litt vanskelig syntes jeg, men jeg merket at når jeg pustet ordentlig, så fikk jeg til diverse andre ting, bedre enn hvis jeg pustet feil.

Vi strakk, bøyde og tøyde på disse mattene våre, ting jeg sikkert aldri har strukket ut før, det var så deilig! Jeg sliter med korsryggen til vanlig, men etter en øvelse vi gjorde, kjente jeg det pulserte bak der. GodVond pulsering- og plutselig ga det seg og jeg ble helt slapp i ryggen der jeg lå. Det var en helt utrolig følelse, å kjenne noe som har plaget meg så lenge, plutselig løsne på en måte og få hvile. Helt nydelig er den beskrivelsen jeg kan gi på dette. Dette vil jeg ha mer av.

At en så simpel ting som å puste riktig og holde kroppen på en spesiell måte kunne få meg til å slappe av bak der i ryggen, hadde jeg aldri trodd. Det er noe jeg har slitt med hele livet, alltid holdt meg oppe og vært beredt og fluktklar. Plutselig slappet den delen av meg av. Og det beste av alt, var at jeg likte den følelsen det ga meg.

Slutten på timen skulle vi ligge på mattene å meditere, tenke og fokusere på pusten. Dette ble kalt Savasana. Røkelse ble tent og vi skulle ligge på ryggen med armer og ben litt ut fra kroppen, og lukke øynene.

Yogalæreren sa noen ord høyt og ba oss om å gjenta dem for oss selv mentalt. Kroppen skulle slappe helt av. Tærne, leggene, knærne og helt opp til hodet. Jeg er ikke veldig glad i å fokusere på min egen kropp, så dette ble veldig vanskelig for meg. Da fokuserte jeg heller på å få til pusteteknikken vi hadde lært og skyve uvelkomne tanker vekk, og heller tenke at dette gjør jeg for meg- noe som er veldig lenge siden jeg har gjort. Jeg er veldig flink til å føye meg etter hva alle andre vil og skal, men dette har jeg bestemt meg for at kun er for meg.

Vi ble fortalt at bedre søvn er en bivirkning for mange, og at mange av oss kommer til å være mer støle enn vi var, før vi kom på timen. Dette var jeg veldig spent på. Selve øvelsene vi gjorde var ikke så tunge i seg selv, men jeg brukte muskler jeg ikke trodde fantes i kroppen min.

Etter timen så ruslet jeg tilbake til busstasjonen for å ta bussen hjem. Den følelsen jeg hadde når jeg gikk, var en uvanlig rolig følelse. Jeg la merke til ting rundt meg som jeg ikke vanligvis hadde lagt merke til, som at fontenen på torget stod å sprutet, trærne var mørke, lyse, flerfarget og gjennomsiktige av lyset gatelyktene gav, og det var ikke et menneske å se. Det regnet litt, men det brydde jeg meg ikke noe om. Før timen hadde jeg kjøpt en salat på Meny, som jeg hadde planer om å spise etter timen. I tillegg til at jeg la merke til flere ting rundt meg enn vanligvis, satte jeg meg ned på en benk og spiste salaten min. Dette er noe jeg aldri hadde funnet på å gjøre, hadde jeg ikke hatt denne gode, rolige følelsen. Jeg liker ikke å spise i offentlighet, i alle fall ikke alene på en benk! Dette var en rar, men samtidig god følelse, å kunne sitte der i stillheten å nyte salaten min.

Jeg kom meg vel på bussen, atter en gang og hjem, hvor jeg fortsatt hadde denne deilige rolige følelsen. Tenkte at jeg skulle se på en film før jeg la meg, for det pleier jeg å bli trøtt av. Vanligvis tar jeg en søvnfremkallende tablett, en mild en, som hjelper meg å falle i søvn. Jeg glemte denne tabletten helt og la meg på sofaen med filmen min.

Ti minutter senere, våknet jeg av at jeg mistet fjernkontrollen i bakken. Jeg hadde sovnet, i løpet av ti minutter! Så jeg gikk i senga og fortsatte denne deilige sovingen.

Jeg har hatt den beste natten på lenge. Jeg har ikke våknet, hatt mareritt eller andre ting som har vekket meg. Jeg har bare sovet. Og det uten sovetablett. Bare Yoga. Da stemte det yogalæreren sa med at bivirkningen med yoga er bedre søvn, i alle fall for meg. Det med stølhet stemte også på en prikk for min del. Jeg er støl steder jeg ikke trodde gikk an å bli støl, men det er ganske deilig. For da har jeg brukt kroppen min, på en annen måte enn hva jeg er vant med, en bedre måte, kjenner jeg nå.

Elin Finne

Denne artikkelen ble først publisert på LumiYoga.no